Bistand og egennytte

Norge gir Etiopia fem millioner kroner til et migrasjonssenter – ifølge justisminister Wara for å få returnert 229 etiopiere. Hva er viktigst: Stoppe migranter eller bekjempe fattigdom? (Publisert i Dagsvisen 10. mars 2019)
Norsk bistand handler stadig mer om hvem vi ikke vil ha her, snarere enn hvordan det går der. Det raser en debatt om norske interesser i bistand.

Ja til AU og ett Afrika

Mens Den Europeiske Union strir i motvind i nord, reiser den Afrikanske Union seg i sør. (Publisert i Dagsavisen 17. februar 2019)
Sist uke kom Erna Solberg tilbake etter en kort opptreden på toppmøtet for den Afrikanske union (AU). Møtet i Etiopias hovedstad Addis Abeba fortsatte imidlertid å prege byen utover uka. De mange og lange konvoiene med afrikanske statsoverhoder stengte gatene, for anledningen pyntet med Unionens grønne og gule flagg.

syria-barm

Konspirasjonsteorier om hjelpearbeidere

Styres FN av frimurerne? Er De hvite hjelmene i Syria egentlig en organinnhøstings-ring for terrorister? Er norske frivillige organisasjoner bare en spydspiss for imperialismen og ute av stand til å gjøre rede for pengebruken sin? Er det viktig å stille disse spørsmålene? (Bistandsaktuelt, 11.

båtflyktninger

Barbarene ved porten

Står det 100 millioner afrikanere klare til å invadere Europa? (Dagsavisen, 17. desember 2018)
Debatten om FNs migrasjonsplattform har gått høyt i sosiale medier, og nå sist på Stortinget. Det har florert med påstander og tolkninger om hva det innebærer å tilslutte seg en felles plattform for migrasjon. I de mer høylytte hjørnene av internett framstilles plattformen som noe som vil frata oss sjølråderetten og legge oss åpen for invasjon.

Nadia Murad

Den glemte slagmarken

Kvinnekroppen er slagmarken uten minnesmerker. De navnløse ofrene begraves uten at noen stilles til ansvar. (Dagsavisen, 25. november 2018) – Vi er her for å passe på deg madam, ikke vær redd. De hadde uniformsbukser, men enkle T-skjorter og relativt nye våpen med seg.

Afrikas framtid,
vårt mareritt?

Vårt narrativ om afrikanske flyktninger skygger for et mye mer komplekst bilde av migrasjon. (Klassekampen, 17. oktober 2018)
Også sommeren 2018 var de der: i TV-ruta, i avisene, på nett og papir. Overfylte gummibåter i ferd med å kantre, skip med utsultede flyktninger sendt fra havn til havn rundt Middelhavet. Selv om antallet flyktninger og migranter som tar seg fra kysten av Afrika eller Tyrkia mot Europa er en brøkdel av toppåret 2015, da en million kom over Middelhavet, skaper fortsatt bildene av dem som fiskes opp politisk strid og uro.

Den høyhælte sheriffen

Hun trakk i høye hæler i FNs generalforsamling for å kunne sparke skikkelig. Nå ser Nikki Haley ut til å være lei av slagsmålene. «Jeg går i høye hæler, det er ikke et uttrykk for min sans for mote: men fordi at om jeg ser noe som er galt, så skal jeg kunne sparke, hver gang» sa Donald Trumps nyutnevnte FN-ambassadør Nikki Haley da hun tiltrådte sin post i begynnelsen av 2017. Haleys oppgave var alt definert av president Donald Trump som en som skulle røske tak i og rydde opp i verdensorganisasjonen han og hans administrasjon hadde lite til overs for. I kommentarartikler fra Washington til Jerusalem fikk den tidligere guvernøren for Sør-Carolina raskt derfor betegnelsen «sheriffen».

Hornets håp

En tjue år lang krig ble avsluttet på noen uker, men forandringene på Afrikas horn har vært på gang en stund. Sist uke fikk passasjerene på Ethiopian Airlines roser og champagne på den korte turen mellom Etiopias hovedstad Addis Abeba og Eritreas Asmara. På tross av at de to landene er naboer har nemlig veien vært lang for passasjerene. Siden krig brøt ut i 1998 har de ikke kunnet treffe sine nære på andre siden av grensen. Ifølge BBC var det dans og sang både om bord på flyet og etter ankomst, se nære familier for første gang på tjue år var selvfølgelig følelsesladet for mange. Den første direkte kommersielle flygingen mellom landene kom kort tid etter at Eritreas president Isaias Afwerki og Etiopias statsminister Abiy Ahmed tok hverandre i hånden på at den tjue år lange konflikten mellom landene var over.

Kriser og listemani

De er neglisjert og forsømt, verst og listeført. Vi snakker om kriser og katastrofer – og listemani. Den årlige listen over verdens mest neglisjerte kriser ble sist uke lansert av den norske Flyktninghjelpen. – Grunnen til at vi publiserer en slik liste er at vi trenger mer oppmerksomhet rundt de landene med den største nøden, og hvor håpløsheten er størst, slik at vi kan snu utviklingen, sa Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen til NRK under lanseringen.
Lista som organisasjonen har utarbeidet er basert på tre kriterier; mangel på finansiering av hjelpearbeid, lite mediedekning og politisk og diplomatisk neglisjering. Om kort vil Leger uten Grenser lansere en tilsvarende liste.

Hva i (all) verden?

Hva lærer norske studenter om verden utenfor Europa? (Publisert i «Panorama» (Høgskolen i Molde), 17. februar 2017)
Spørsmålet kom opp fordi min gamle alma mater, Universitetet i Oslo, legger ned sine Latin-Amerika-studier. Siden jeg store deler av studietiden og hele det påfølgende yrkesaktive livet, har vært opptatt av at verden er større enn Europa og USA, begynte jeg å se litt på hvordan norske studenter i dag blir introdusert for resten av kontinentene. Da jeg studerte det som den gang het grunnfag historie, hadde vi forelesningsrekker i både latinamerikansk og afrikansk historie.

I den hviskende skogen

For Amina Ali Nkeki (19) er ikke marerittet over. For hundrevis av kvinner som henne, som har levd i fangenskap hos Boko Haram og senere vendt hjem med barn, fortsetter problemene. Mange blir fryst ut av sine familier, andre har ikke lenger familier i live. (Dagsavisen, 23. mai 2016)

Det var en bortføring som rystet Nigeria, og så verden.

Rystende om Hope
– men noe skurrer

Ung blond kvinne redder døende mørkt barn fra brutaliteten i sitt eget samfunn. Det er en tilsynelatende rystende beretning – men også en rasistisk stereotypi. (Publisert i Dagbladet 25. februar 2016)I begynnelsen av februar dukket det opp bilder av en ung dansk kvinne som redder et lite barn i Nigeria. Bildene kom fra et dansk TV-team som lager en dokumentar om Anja Ringgren Lovén, som driver et barnehjem i Nigeria.

Nedtelling til katastrofen

Verdens yngste nasjon er i krise. Partene i Sør-Sudan har en uke på seg til å godta en avtale – uansett risikerer man at situasjonen går fra vondt til verre. Tidlig i juni fikk deler av befolkningen i den oljerike delstaten (fylket) Unity i Sør-Sudan beskjed av sine politiske ledere om å evakuere med kveget sitt til provinshovedstaden Bentiu. Rundt 20 000 mennesker skal ha fulgt ordren. De søkte tilflukt hos den lokale FN-styrken UNMISS utenfor Bentiu.

Oljetønner

Den siste olje

Det er champagnetørke i Stavanger. I Angola er de misunnelige. (Dagsavisen 22. juni 2015)

Juni 2015: Moxico øst i Angola, et kinesiskbygget tog smyger seg inn foran en liten samling hytter, noen nedbrente murhus og gamle forvridde rester av armerte togvogner. Bare et par av vognene får plass ved perrongen, det stopper imidlertid ikke handelen som et øyeblikk vekker til live den avsidesliggende landsbyen.

Blod på hendene

Hva skjedde med optimismen og framtidstroen i verdens yngste land? Hvordan kunne jubelscenene i Sør-Sudan i juli 2011 avløses av nok en brutal borgerkrig? (Verdensmagasinet X, mars 2015)
For noen uker siden kunne nyhetsbyrået Reuters fortelle at et rapportutkast fra den Afrikanske Union (AU) holder blant annet Norge ansvarlig for at konflikten i Sør-Sudan brøt ut. Rapporten forteller også om massakrene som innledet den pågående konflikten, og anbefaler at det internasjonale samfunnet, med AU i spissen, setter landet under administrasjon. Den skal også anbefale straffeforfølgelse av de to hovedopponentene i Sør-Sudan, president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar.

press release

Journalistikken bortenfor

Det er et tankekors at en mobilisering på Facebook, to uker, midt i sommerferien, lyktes med å finansiere en reportasjetur ingen etablerte medier er villig til å betale. (Dagbladet, 21. oktober 2014)

Reportasjejournalistikken i vanskelig tilgjengelige områder er dyr og farlig. Men genererer ikke nok klikk til at noen vil betale for den. «Funding» gjennom sosiale medier, for de viktige sakene, er en internasjonal trend, men kan det redde utsynet vårt til omverdenen?

Uhyret i natten

Jo da, det afrikanske kontinentet er i vekst, men problemene i vekstmotoren Nigeria viser at det ikke er nok. (Dagsavisen, 4. juni 2014)
Det er nå seks uker siden militante islamister, angivelig kledd i nigerianske militæruniformer, kom i natten og tok med seg nærmere 300 skolejenter i slutten av tenårene. Ifølge jenter som klarte å rømme, sa mennene i uniform at de var kommet til skolen i Chibok for å evakuere jentene fordi det gikk rykter om at de skulle kidnappes av nettopp militante islamister. Siden natten til 14.