Omar al-Bashir

Sudans styrtede president Omar al-Bashir: Gudfar for krig og fred

Den avsatte diktatoren Omar al-Bashir er ettersøkt for å ha stått bak noen av verdens verste krigsforbrytelser, men det siste året har han også markert seg som en slags gudfar for en ny fredsavtale i Sør-Sudan. Hva skjer med den nå? (VG, 12.april 2019)
Etter fire måneder fikk demonstranter over hele Sudan denne uka [begynnelsen av april 2019] et av sine hovedkrav oppfylt, nemlig at president Omar Hassan al-Bashir måtte tre til side. Men Bashir har ikke bare styrt Sudan med jernhånd, han har også stadig hatt fingrene i nabolandet Sør-Sudans maktkamper og borgerkriger. Han regnes også som en av gudfedrene til en fredsavtale som ble skrevet under i fjor.

Forbrytelse og straffefrihet

Spørsmålet er ikke om vi har råd til en straffeprosess mot Isil-krigere og deres medhjelpere, men om vi har råd til å la være. (Bistandsaktuelt, 5. april 2019)
Aldri har vi visst så mye om overgrep og forbrytelser som foregår i krig, aldri har vi hatt et mer omfattende internasjonalt lovverk for å ta tak i grove krigsforbrytelser. Så hvorfor brukes det ikke? Det siste året er det spesielt to saker som har aktualisert debatten om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og apparatet vi har for å stille folk til ansvar for de verst tenkelige forbrytelsene.

Et land i havsnød

Det er mye værutsatt kyst her i verden, men hvordan står det til med beredskapen når alarmen går? Det er lenge siden byen var en perle i det oversjøiske portugisiske imperium, med brede avenyer beplantet med acasia og frangipanitrær. Havnebyen Beira like nord for den historiske slavehavnen Sofala var som et lite stykke Portugal lagt til ved Det indiske hav, med store koloniale hus med brede verandaer, ornamentert med fliser. Så sent som på 1960-tallet var Beira og andre byer langs Mosambiks lange kyst luksuriøse feriesteder for det hvite mindretallet i Sør-Afrika og Rhodesia, dagens Zimbabwe. Da portugiserne i hui og hast forlot Mosambik og sine andre territorier i 1975 ble luksushotell og resorts ribbet og dels ødelagt.

Thomas Cirillo

Opprørsgeneral vil ikke signere fredsavtalen

Fem måneder etter at det ble inngått en ny fredsavtale om Sør-Sudan går landet mot en mer varig fred med museskritt. Men ikke alle parter er om bord. Opprørsgeneralen Thomas Cirillo vil kjempe videre. (Bistandsaktuelt, 27. februar 2019)
ADDIS ABEBA, ETIOPIA: – Hæren dreper folket vårt nå, de brenner landsbyene.

Ja til AU og ett Afrika

Mens Den Europeiske Union strir i motvind i nord, reiser den Afrikanske Union seg i sør. (Publisert i Dagsavisen 17. februar 2019)
Sist uke kom Erna Solberg tilbake etter en kort opptreden på toppmøtet for den Afrikanske union (AU). Møtet i Etiopias hovedstad Addis Abeba fortsatte imidlertid å prege byen utover uka. De mange og lange konvoiene med afrikanske statsoverhoder stengte gatene, for anledningen pyntet med Unionens grønne og gule flagg.

Ettersøkt: Folkemord

Han er ettersøkt for et folkemord og anklaget for to til. Han har styrt på islamister og militæres nåde. Men vil Sudans diktator Omar al-Bashir overleve også denne våren? (Publisert i Dagsavisen, 27. januar 2019)
Det startet 19.

syria-barm

Konspirasjonsteorier om hjelpearbeidere

Styres FN av frimurerne? Er De hvite hjelmene i Syria egentlig en organinnhøstings-ring for terrorister? Er norske frivillige organisasjoner bare en spydspiss for imperialismen og ute av stand til å gjøre rede for pengebruken sin? Er det viktig å stille disse spørsmålene? (Bistandsaktuelt, 11.

Afrikas framtid,
vårt mareritt?

Vårt narrativ om afrikanske flyktninger skygger for et mye mer komplekst bilde av migrasjon. (Klassekampen, 17. oktober 2018)
Også sommeren 2018 var de der: i TV-ruta, i avisene, på nett og papir. Overfylte gummibåter i ferd med å kantre, skip med utsultede flyktninger sendt fra havn til havn rundt Middelhavet. Selv om antallet flyktninger og migranter som tar seg fra kysten av Afrika eller Tyrkia mot Europa er en brøkdel av toppåret 2015, da en million kom over Middelhavet, skaper fortsatt bildene av dem som fiskes opp politisk strid og uro.

Den høyhælte sheriffen

Hun trakk i høye hæler i FNs generalforsamling for å kunne sparke skikkelig. Nå ser Nikki Haley ut til å være lei av slagsmålene. «Jeg går i høye hæler, det er ikke et uttrykk for min sans for mote: men fordi at om jeg ser noe som er galt, så skal jeg kunne sparke, hver gang» sa Donald Trumps nyutnevnte FN-ambassadør Nikki Haley da hun tiltrådte sin post i begynnelsen av 2017. Haleys oppgave var alt definert av president Donald Trump som en som skulle røske tak i og rydde opp i verdensorganisasjonen han og hans administrasjon hadde lite til overs for. I kommentarartikler fra Washington til Jerusalem fikk den tidligere guvernøren for Sør-Carolina raskt derfor betegnelsen «sheriffen».

I skyggen av Zuma

Skandaler, korrupsjon og tvekamp om toppverv. Det er en skjebneuke for Afrikas eldste og mest prestisjetunge frigjøringsbevegelse. (Agenda magasin, 4. desember 2017)

– En «fanget» aktor er mer farlig enn en fanget dommer. Oppe på podiet i en forelesningssal ved Witwatersrand-universitetet i Johannesburg forsøker redaktøren for news24, et av Sør-Afrikas ledende nyhetsnettsteder, å dissekere det som er landets absolutt mest omtalte begrep i 2017, nemlig «state capture»: Det å ta en stat til fange, holde den som gissel.

Angolas oljeforbannelse

Angola er Norges viktigste handelspartner i Afrika. Nå skifter landet president – på papiret. Jose Eduardo dos Santos var president fra 1979 til valget 2017. Statsoljeselskapet Sonangol styres av hans datter Isabel, som nå er Afrikas rikeste kvinne. Jose Eduardo har inntatt posten som leder av landets oljefond.

Heksebarn og homofobi. Pinsebevegelsens vekst i Afrika

Rundt hundre millioner afrikanere tilhører i dag ulike grener av pinsebevegelsen. Med sosialt arbeid, håp og støtte er de i noen områder det eneste sosiale sikkerhetsnettet mange har. Men med på kjøpet følger utstøtelse av barn som anklages for hekseri og forbud mot homofili. (Publisert i magasinet Humanist, Juni 2017)

I 2013 vakte det oppsikt at Uganda ville innføre dødsstraff for «homofile gjerninger». Loven ble moderert etter internasjonalt press, men «forbrytelsen» regnes som så alvorlig at den kan gi lang fengselsstraff – inntil livstid. Den opphetede debatten om homofili, og følgende angrep og drap på homofile i Uganda, er drevet fram av karismatiske bevegelser i landet, særlig menigheter knyttet til Pinsebevegelsen.

I januar 2016 gikk et bilde av en dansk frivillig som ga vann til et mishandlet barn i Nigeria, rundene i sosiale medier.

Den andre islamske staten

Boko Haram ble beryktet verden over da de kidnappet 276 jenter fra en skole i Chibok i nordøstre Nigeria i 2014. Men da hadde den salafijihadiske sekten alt terrorisert området i fem år. Dette er historien om den andre islamske staten. (Artikkelen ble publisert av magasinet Humanist i februar 2017) Historien om Boko Haram er historien om hvordan en lokal, radikal tradisjon, svært kummerlige forhold og en blodig historie, ga opphav til verdens mest brutale terrororganisasjon, kjent for sin bruk av barn og tenåringsjenter som bombebærere. Boko Haram, eller Jama’at Ahl s-Sunna lid-Da’wah wa’l Jihad som sekten kaller seg selv, tok for alvor til våpen i 2010.

Omar Al Bashir

Løfter sanksjoner

Forholdet til Sudan og president Omar al-Bashir – som er ettersøkt av den Internasjonale straffedomstolen (ICC) for grove menneskerettsbrudd – er i ferd med å normaliseres. Det siste halvannet året har Sudan blitt en viktig brikke i EUs arbeid for å stoppe flyktninger fra Afrika 13. januar varslet den utgående administrasjonen til Barack Obama at USA nå vil løfte sanksjonene lagt på regimet. Norge følger EUs eksempel. I løpet av 2016 er vår spesialutsending i utlendingssaker fra ambassaden i Kairo i Egypt, flyttet til Khartoum i Sudan, hvor den såkalte Khartoum-prosessen følges tett. 
Khartoum-prosessen ble etablert i 2014 og er et samarbeid mellom EU og Den afrikanske union (AU) om å stoppe menneskehandel og menneskesmugling fra Afrikas Horn.

Bakgrunn: Angolas olje
og Norges deltagelse

Dette er historien om to svært ulike oljeland, Angola og Norge. Det er også en historie om krig, bistand og korrupsjon. Denne historien kunne begynt mange steder, både for meg personlig og for befolkningen i Luanda, og i Angola ellers – en historie om krig, olje, korrupsjon, frigjøringskamp, norsk bistand og store norske næringsinteresser. Historien kunne begynt 13. mars 1985, da vi for første gang ankom Luanda en sen, varm og fuktig kveld.

Langfredag i Sør-Sudan

I misjonærenes kjølvann

Sør-Sudan er et land skapt av misjonærer, og for amerikanske kristne var landet åsted for en innbilt sivilisasjonskrig mellom islam og kristendommen. Nå begynner bildet å sprekke. De er hvite, noen ganger grå, men de har alltid firehjulstrekk. Flåten av organisasjonsbiler har dominert gatebildet i Sør-Sudans hovedstad Juba siden uavhengigheten i 2011. Til tider er det så mange av dem at trafikken står stille.

Rystende om Hope
– men noe skurrer

Ung blond kvinne redder døende mørkt barn fra brutaliteten i sitt eget samfunn. Det er en tilsynelatende rystende beretning – men også en rasistisk stereotypi. (Publisert i Dagbladet 25. februar 2016)I begynnelsen av februar dukket det opp bilder av en ung dansk kvinne som redder et lite barn i Nigeria. Bildene kom fra et dansk TV-team som lager en dokumentar om Anja Ringgren Lovén, som driver et barnehjem i Nigeria.

Blod på hendene

Hva skjedde med optimismen og framtidstroen i verdens yngste land? Hvordan kunne jubelscenene i Sør-Sudan i juli 2011 avløses av nok en brutal borgerkrig? (Verdensmagasinet X, mars 2015)
For noen uker siden kunne nyhetsbyrået Reuters fortelle at et rapportutkast fra den Afrikanske Union (AU) holder blant annet Norge ansvarlig for at konflikten i Sør-Sudan brøt ut. Rapporten forteller også om massakrene som innledet den pågående konflikten, og anbefaler at det internasjonale samfunnet, med AU i spissen, setter landet under administrasjon. Den skal også anbefale straffeforfølgelse av de to hovedopponentene i Sør-Sudan, president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar.

Uhyret i natten

Jo da, det afrikanske kontinentet er i vekst, men problemene i vekstmotoren Nigeria viser at det ikke er nok. (Dagsavisen, 4. juni 2014)
Det er nå seks uker siden militante islamister, angivelig kledd i nigerianske militæruniformer, kom i natten og tok med seg nærmere 300 skolejenter i slutten av tenårene. Ifølge jenter som klarte å rømme, sa mennene i uniform at de var kommet til skolen i Chibok for å evakuere jentene fordi det gikk rykter om at de skulle kidnappes av nettopp militante islamister. Siden natten til 14.

Sandstormen

Konflikten som truer med å rive verdens yngste stat i stykker har ikke én, men flere årsaker. Og det dreier seg først og fremst om politikk. 16. desember kom meldingene om at verdens yngste myndighet, den som sitter i Juba i Sør-Sudan, hadde blitt utsatt for ett kuppforsøk. President Salva Kiir, til vanlig kledd i dress og svart hatt (han har flere, en av dem skal være fra Norge) tok talerstolen iført militæruniform og erklærte at uromakerne nå var i forvaring og at man igjen hadde full kontroll over Juba.