Hornets håp

Print More

En tjue år lang krig ble avsluttet på noen uker, men forandringene på Afrikas horn har vært på gang en stund.

Sist uke fikk passasjerene på Ethiopian Airlines roser og champagne på den korte turen mellom Etiopias hovedstad Addis Abeba og Eritreas Asmara. På tross av at de to landene er naboer har nemlig veien vært lang for passasjerene. Siden krig brøt ut i 1998 har de ikke kunnet treffe sine nære på andre siden av grensen. Ifølge BBC var det dans og sang både om bord på flyet og etter ankomst, se nære familier for første gang på tjue år var selvfølgelig følelsesladet for mange.

Den første direkte kommersielle flygingen mellom landene kom kort tid etter at Eritreas president Isaias Afwerki og Etiopias statsminister Abiy Ahmed tok hverandre i hånden på at den tjue år lange konflikten mellom landene var over. Konflikten, som handlet om landenes grenser, hadde sin forgjenger i Eritreas kamp for selvstendighet nettopp fra Etiopia, en kamp som pågikk i tretti år, fra 1961 til 1991.

Men forandringen har vært på gang en stund, og det som skjer nå måtte på et tidspunkt komme. Etiopia er en av kontinentets giganter. Med i overkant av 100 millioner innbyggere, er landet nest størst i Afrika. Og rangerer også blant verdens 15 mest folkerike stater. Her til lands forbindes nok landet med en serie menneskeskapte sultkatastrofer på 1980-tallet, de som ga oss «Band Aid» og en rekke andre poputgivelser av varierende kvalitet. Men Etiopia ønsker selv å framstå som et land med tusenårig historie og kultur. Som et land som aldri ble kolonisert av de europeiske kolonimaktene, selv om deres rivalisering karret seg helt opp til fjellplatået der dagens hovedstad Addis Abeba ligger.

Fra middelalderen og fram til 1974 var landet styrt av det salomoniske dynastiet, en keiserfamilie som hevdet å stamme fra selveste kong Salomon. Det året ble imidlertid den siste keiseren Haile Selassie avsatt, og Etiopia gikk inn i en svært blodig femtenårsperiode, hvor terroren regjerte i form av militærjuntaen Derg. Ledet av Mengistu Haile Mariam og med støtte av Sovjetunionen massakrerte Dergen opposisjonelle og studenter, og dels framprovoserte sultkatastrofene som ga oss «Do they know it’s Christmas».

Ved siden av å hele veien slåss mot de eritreiske opprørerne, måtte Mengistu-regimet også kjempe mot flere opprørsbevegelser som etter hvert oppsto. I 1991 var det slutt, Mengistus egne offiserer gikk sammen med opprørsbevegelsene og avsluttet denne delen av etiopisk historie. Siden 1991 har landet hatt flere presidenter og statsministre, men bare én sterk mann, Meles Zenawi, som i praksis styrte landet først som president, deretter som statsminister fra 1991 til 2012.

Selv om konfliktene med opprørere og Eritrea fortsatte under Zenawi opplevde landet ellers en rivende økonomisk utvikling, som i dag har gjort landet til en regional motor. Da Zenawi døde i embetet i 2012 håpet mange at landet også skulle oppleve politisk tøvær, men pressesensur og fengsling av opposisjonelle fortsatte. Til nå. I april valgte regjeringspartiet den 42 år gamle Abiy Ahmed til statsminister. På kort tid har han rukket å åpne fengslene, avskaffe noen av landets drakoniske terrorlover og altså fly til erkerival Eritrea og inngå fredsavtale. Ahmed, en tidligere etterretningsoffiser, har doktorgrad i konfliktløsning, og er i tillegg oromo, en av landets opprørske grupper. Prosessene han har satt i gang er intet mindre enn en liten revolusjon, og den kan nå også komme de hardt prøvede eritreerne til gode.

I Eritrea har nemlig president Isaias Afwerki dyrket fram et av verdens mest autoritære regimer. En del av forutsetningen for dette har selvsagt vært konflikten med Etiopia, som blant annet har tvunget Eritreas ungdom ut i årevis med samfunns- og militærtjeneste. En direkte årsak til at hele årskull har lagt ut på flukt. Nå som denne konflikten forhåpentligvis er historie, kan det politiske tøværet kanskje også nå Asmara.

Det er talende at det er en flyging fra Ethiopian Airlines som sist uke fikk stå som symbolet på det skiftende forholdet mellom Etiopia og Eritrea. Det statseide flyselskapet har de siste årene vært blant verdens mest offensive, subsidiert av en stat som vil plassere Etiopia på kartet. På flyplassen Bole i Addis Abeba, stadig under ombygging og utviding, har man skapt en kontinental hub for reisende mellom alle kontinent og Afrika. Der flyginger til og fra og internt på kontinentet før ofte var operert av europeiske selskap, velger stadig flere nå å reise med Ethiopian via Addis Abeba. Fra de fleste europeiske hovedsteder, også Oslo, kommer det hver morgen inn flylaster av passasjerer som i løpet av noen timer blir brakt videre til de fleste afrikanske hovedsteder. Eller asiatiske, eller latinamerikanske. Ethiopian Airlines er i seg selv, og markedsfører seg også som det, et symbol på hva som nå skjer med denne giganten i Afrikas høyland.

Med løven av Judah, en av titlene til gamle keiser Haile Selassie, på halen flyr selskapet og Etiopia mot en langt bedre framtid, forhåpentligvis også for naboen Eritrea.

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *