Flyktningestrømmen ut av Rwanda etter folkemordet endte i nye kriger. her fra Kitali, Goma i august 1994

Del 1 av vår miniserie «Rwanda 1994» endte med attentatet mot president Juvenal Habyarimana, og del 2 fortsetter derfra, med en gjennomgang av både folkemordet og den fryktelig mangelfulle internasjonale responsen underveis. Der folkemordet nok er kjent for mange, har dets arv i nabolandet Zaïre/DR Kongo fått vesentlig mindre spalteplass. De to svært dødelige Kongo-krigene mellom 1996 og 2003 er tema for episodens siste del, før vi vender tilbake til Kongos mange konflikter i den tredje og siste delen av miniserien neste uke.

Bøkene fra del 1, av forskere som Scott Straus, André Guichaoua, Omar McDoom og Gerard Prunier, er høyst relevante til også denne episoden. Guichaouas bok From War to Genocide er utvilsomt den mest detaljerte hva gjelder ekstremistenes maktovertagelse i midten av april, mens Omar Mc Dooms bok The Path to Genocide in Rwanda gir en veldig systematisk gjennomgang av Rwandas unike utgangspunkt, krisene i 1990-årene, og dynamikkene underveis i folkemordet. Human Rights Watch og Alison Des Forges’ svært grundige rapport Leave None to Tell the Story fra 1999 forblir likevel et av av go-to-bidragene i litteraturen om folkemordet.

Midtveis i episoden nevner Bjørnar Scott Straus’ forskning på radiokanalen RTLM og dens begrensede rekkevidde. Artikkelen det er snakk om er dessverre bak betalingsmur, men et utkast til artikkelen er gjort fritt tilgjengelig av det amerikanske minnemuseet for Holocaust, og er vel verdt å lese. I sin ovennevnte bok finner dessuten Omar McDoom at RTLMs retorikk var på sitt mest ekstreme først etter de fleste ofrene var drept (se diagrammet under, hentet herfra).

Mye har med tiden blitt skrevet om den fryktelig mangelfulle internasjonale innsatsen både før og under folkemordet. De klassiske bidragene i bokform er A People Betrayed av journalisten Linda Melvern (2000) og Shake Hands With the Devil av leder for FN-operasjonen UNAMIR, Romeo Dallaire (2003), men også Eyewitness to a Genocide av Michael Barnett (2002) er vel verdt å lese for et veldig kritisk blikk fra innsiden av FN-byråkratiet i New York.

For litteratur om folkemordets svært blodige etterdønninger i Zaïre/DR Kongo kan Dancing in the Glory of Monsters av Jason Stearns (2011) anbefales (flere tips til litteratur om Kongos konflikter kommer neste uke). 

Vi kommer tilbake til den voksende oppmerksomheten om RPFs fyldige katalog av forbrytelser i del 3 av miniserien, og deler flere kilder om disse der. Enn så lenge er det verdt å lese denne gjennomgangen til Human Rights Watch fra 1999 (se også HRW-rapporten over) og FNs fyldige “Mapping Report” fra 2010, hvor eksperter på oppdrag for FNs høykommisær for menneskerettigheter dokumenterte et stort antall forbrytelser i DR Kongo mellom 1993 og 2003, deriblant mange utført av RPF/RPA og deres allierte i opprørsgruppen AFDL.  

Print Friendly, PDF & Email