Direkte angrep på helsepersonell og konspirasjonsteorier om ebola-viruset har ført til at antall ebolasmittede i Kongo har skutt i været .
(Publisert i Aftenposten 5. mai 2019)
19. april ble den kamerunske epidemiologen Richard Valery Mouzoko Kiboung drept da sykehuset han jobbet ved i Butembo i nordøstre Kongo-Kinshasa (DR Kongo) ble angrepet. Angriperne brøt seg inn i et møte doktor Mouzoko satt i og åpnet ild mot dem som var til stede. Deretter skal de ha forsynt seg med noe av utstyret ved sykehuset.
Dette var langt fra det første angrepet mot et sykehus eller klinikk i dette området. I februar ble to klinikker drevet av Leger uten grenser angrepet, noe som førte til at organisasjonen dels trakk seg ut av noen områder.
En uke etter den kamerunske doktorens død truet alt helsepersonell i Butembo med å gå til streik. I den samme uken har man sett rekordmange nye smittede i Kongo, og det er nå fare for at man mister kontroll med epidemien.
Kamp på to fronter
Verdens helseorganisasjon, som koordinerer og leder arbeidet mot ebola i Kongo, har beskrevet det som en kamp på to fronter: Den ene å stoppe og drive tilbake en epidemi som på ni måneder har kostet i overkant av 900 mennesker livet; den andre er å slå tilbake desinformasjon og konspirasjonsteorier.
Allerede i september ble det advart mot at konspirasjonsteorier kunne ha en innvirkning på ebola-responsen i Østre Kongo. Da fant en undersøkelse at 36 prosent av de spurte i det rammede området trodde ebola var funnet på for å destabilisere regionen.
Konspirasjonsteorier
Det nordøstre hjørnet av Kongo har vært i krig siden 1994, etter folkemordet i nabolandet Rwanda. De siste 25 årene er det registrert mer enn 60 væpnede grupper i området, alt fra opprørsgruppen til tidligere president Laurent Kabila, som tok makten i hovedstaden Kinshasa i 1996, til mindre borgervernsgrupper eller rene bandittgjenger.
Tilliten til sentralmyndighetene er med andre ord ikke-eksisterende.
Mot slutten av fjoråret skulle det i tillegg avholdes valg. Dette ga næring til en konspirasjonsteori om at ebola var noe man infiserte befolkningen i nordøst med, for å hindre dem i å stemme på sine kandidater. Denne teorien fikk vind i seilene da valget faktisk ble avlyst i noen av kretsene som var hardest rammet av ebolaen, for å hindre videre spredning.
Spredt på sosiale medier
Teorien ble spredt ved hjelp av sosiale medier, spesielt Whatsapp, en populær meldingstjeneste i hele regionen, ikke minst fordi den er vanskelig å overvåke av myndighetene. Krypteringen på Whatsapp gjør det også vanskelig å fange opp konspirasjonsteorier og desinformasjon når den spres.
En annen teori som har fått mye spredning, er den om at vaksinen som nå distribueres mot ebola, egentlig er nok en måte å kontrollere befolkningsvekst på, og at den gjør folk infertile.
Denne type antivaksineringsteorier har gjort såkalt ringvaksinering av lokalsamfunn og helsepersonell vanskeligere. Ikke bare i Kongo, men også i nabolandene Rwanda, Uganda og Sør-Sudan, som man frykter viruset vil spre seg til.
Mer kunnskap
På mange måter er verden langt bedre rustet til å takle et ebolautbrudd nå enn da epidemien rammet Vest-Afrika i 2014–16. Dette utbruddet gjorde nesten 30.000 syke og tok livet av i overkant av 11.000, hovedsakelig i Guinea, Sierra Leone og Liberia.
Omfanget og utbruddets internasjonale karakter gjorde det mulig å utvikle en vaksine og samle kunnskap om selve viruset. Man gjorde også en del erfaringer rundt hvordan folk reagerte på epidemien og hvordan man skulle oppnå den nødvendige tilliten hos en befolkning som i utgangspunktet er skeptisk.
Informasjonskampanjer
Da viruset i august 2015 traff Liberias hovedstad Monrovia, og spesielt bydelen West Point, var myndighetene uforberedt. Befolkningen i denne bydelen er fattig og beryktet og hadde liten tillit til myndighetene. Syke ble samlet sammen og internert i en skole i bydelen.
Men da rykter om at de var tatt dit for å dø spredte seg, brøt familiemedlemmer seg inn og stakk av med de alvorlig syke. Noe som igjen gjorde at antallet smittede i West Point eksploderte. Myndighetene svarte med å kalle inn militæret.
Men kontroll i West Point fikk man først ved å samarbeide med bydelens egne og sende dem ut på informasjonskampanjer.
Sammen med den lokalfødte epidemiologen Mosaka Fallah gikk vanlige innbyggere fra dør til dør med informasjon og for å registrere de syke. Det var dette som stoppet smitten i West Point. Man var helt avhengig av å oppnå tillit hos den rammede befolkningen. Innsatsen til Fallah og hans team har i ettertid blitt sett på som likeså avgjørende i kampen mot epidemien, som utviklingen av en vaksine.
Stoppe desinformasjon og bygge tillit
Erfaringene fra Vest-Afrika gjør at man ved dette utbruddet har satset på å stoppe desinformasjonen og bygge tillit. Denne uken var sjefen for Verdens helseorganisasjon, etiopieren Tedros Ghebreyesus, i Nordøst- Kongo for å støtte sine frontsoldater i kampen mot ebola. Mye av fokuset ved besøket handlet om hvordan gjenopprette tilliten i en svært skeptisk befolkning.
Men det hjelper ikke bare å stoppe lokal desinformasjon. De lokale teoriene slår inn i et internasjonalt landskap av konspirasjonsteorier og skepsis mot legemedisin.
Miljøer som fremmer vaksineskepsis, videreformidler også konspirasjonsteorier om ebola.
Fokuset på å utvikle en vaksine, og ringvaksinering av helsepersonell, blir omtalt som en ny stor bløff fra den internasjonale legemiddelindustrien og «globalistene» i FN.
Vestlige konspirasjonsmiljøer
Også teorien om ebola som noe man bruker for å kontrollere befolkningen med, finner man igjen i vestlige konspirasjonsmiljøer. Et raskt søk på Twitter eller Facebook viser forskjellige versjoner av disse teoriene på mange språk. Mange av disse teoriene begynte først å sirkulere under utbruddet i Vest-Afrika for fem år siden og har ligget som et sovende virus på internett siden.
For, som med ebola, er ikke mistroen mot helsepersonell bare et lokalt anliggende i Kongo, det er et internasjonalt problem.
Og det er et problem som kan få svært alvorlige følger på tvers av landegrensene om man ikke gjør en innsats for å stoppe det.
