I april i år brøt det ut kamper i Sudans hovedstad mellom hærsjefen general Abdel Fattah al-Burhan og hans hovedrival, krigsherren Mohammed Hamdan «Hemedti» Dagolo. Et samarbeid mellom journalister i fem europeiske land kan nå avsløre at en rekke vestlige ambassader, og organisasjoner i forkant av evakueringen benyttet seg av et sikkerhetsfirma med bånd til Hemedtis familie og krets.
I selskapsdokumenter som Vårt Land har sett går det fram at det sudanske sikkerhetsselskapet Shield Protective Solutions eies av Mustafa Ibrahim Abdel Nabi og Musa Hamdan Dagolo, hver med en andel på rundt halvparten. Musa Hamdan Dagolo er lillebror av krigsherren Hemedti og hans øverstkommanderende Abdulrahim Hamdan Dagolo. Sistnevnte havnet nylig på amerikanernes sanksjonsliste, for forbrytelser påført sudansk befolkning i kampene som har revet i stykker landet siden april.
Til sammen har Utenriksdepartementet betalt i overkant av 8,5 millioner for vakthold til selskapet. Dette kommer fram i en fakturaoversikt vi har fått innsyn i.
Var ikke klar over familiebånd
Shield Protective Solutions gikk under navnet More Secure da de ble engasjert av den norske ambassaden etter en anbudsrunde i 2020. Desember det året betalte den norske ambassaden for første gang rundt en kvart million kroner for vakthold rundt ambassaden og fem bosteder i Khartoum. Ambassaden sier til Vårt Land at de ikke var klar over bånd til Dagolo-familien eller RSF da sikkerhetsselskapet fikk kontrakten for vaktholdet av ambassaden, og flere av de ansattes residenser, i desember 2020.
Utenriksdepartementet har valgt å svare skriftlig på alle henvendelser.
– Bakgrunnen var at det forrige selskapet som ambassaden hadde kontrakt med ikke leverte gode nok tjenester. Ambassaden konsulterte med andre ambassader om deres erfaring med More/Shield før kontraktinngåelse, svarer Utenriksdepartementet på spørsmål om kontrakten.UD sier det var en utbredt oppfatning at selskapet var en seriøs aktør som behandlet sine ansatte godt.
– Ambassaden forholdt seg til Shields ledelse, som bestod av både sudanere og utlendinger. Ambassaden hadde ingen kontakt med personer som en hadde grunnlag for å tro at var knyttet til RSF, ifølge UD.
Flere ambassader har brukt selskapet
– Dette betaler for kulene, for bensinen til kjøretøyene og lønna til denne militsen, som står bak forbrytelser i hele landet. Dette var en gruppe på et par hundre soldater ute i villmarka. Nå, etter mindre enn et tiår, har de tatt over landet, sier Quscondy Abdulshafi.
Han er fra Darfur vest i Sudan, men bor nå i USA, hvor han er rådgiver for tenketanken Freedom House. Derfra følger han utviklingen i hjemlandet tett, og særlig de politiske og militære nettverkene som de siste årene har styrt landet, og som nå kjemper innbyrdes om makten.
Han beskriver sikkerhetsselskapet Shields eier Mustafa Ibrahim Abdel Nabi som en slags finansdirektør innad i nettverkene av selskap med tilknytning til militsen RSF, og mener at pengene som blir betalt til den helt klart kan ha tilflytt militsen om nå kontrollerer store deler av Khartoum, og deler av Darfur vest i landet.
Ved siden av Den norske ambassaden, har ambassadene til Tyskland, Sverige, Sveits og Nederland brukt vakttjenester fra More/Shield.
Erfarne leiesoldater
Rapid Support Forces (RSF) ble første gang formalisert som en del av sikkerhetsapparatet til den tidligere diktatoren i Sudan, Omar Al-Bashir i 2013, men har sine røtter i Darfur.
Militsens leder, krigsherren Mohammed Hamdan «Hemedti» Dagolo, startet sin karriere i den beryktede Janjaweed-militsen, som er anklaget for å stå bak folkemord i hjemprovinsen. Som en del av det offisielle sikkerhetsapparatet til den aldrende diktatoren Omar Al-Bashir fungert RSF blant annet som grensevakter i ørkenen mot Libya, og som innsatsstyrke mot opprørere i sør, i Blånilen og Nubafjellene. I 2016 leide de ut hæren sin til De arabiske Emiraters krigføring i Jemen. Senere skulle de også dukke opp som støttetropper for opprørsgeneralen Khalifa Haftar i Libya.
Parallelt med leiesoldat-virksomheten bygget krigsherren Hemedti og brødrene hans opp ett nettverk av bedrifter både i Darfur og andre steder i Sudan. Gjennom virket som grensevakter skal de også ha kontrollert menneskesmuglernettverk og gullgruver i Darfur. De opprettet også transportselskap og gikk inn i byggebransjen. I dette nettet av selskaper dukket det også opp en bank, Al-Khaleej, der Shield-eier Abdel Nabi sitter i styret.
Flere av selskapene som knyttes til RSF er nå underlagt sanksjoner.
Anklages for å stå bak massakre
Da det brøt ut et folkelig opprør mot Omar Al-Bashir på tampen av 2018, sto RSF og krigsherren Hemedti lenge ved sin tidligere oppdragsgivers side. Dette endret seg i 2019, da Al-Bashir til slutt ble tvunget til å trekke seg. Krigsherren lovet først å forsvare revolusjonen og ble en del av overgangsrådet som skulle føre landet tilbake til sivilt og demokratisk styre. Men allerede i juni 2019 skal RSF ha stått bak en massakre på demonstranter i Khartoum, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. Samme år ble krigsherren utpekt til Sudans mektigste mann av The Economist.
Også sudankjenner Alex de Waal mener RSF og Hemedti-familiens kontroll med banker, gullhandelen og andre bransjer har vært avgjørende for deres vei til makten av minst to årsaker.
– Det ene er pengene, likviditeten. Men dette har også vært viktig i å bygge opp Hemedti som en slags vanlig politiker. Og selvfølgelig, alle vanlige politikere i Sudan er også bedriftseiere, påpeker De Waal.
De Waal stusser over at ambassadene ikke gjorde en bedre bakgrunnssjekk av selskapet de satt til å passe på dem dag og natt. I eposutvekslingen mellom den svenske ambassaden og selskapet sommeren 2021 står navnet Musa Hamdan på kopi. De Waal mener at alarmklokker burde ha gått hos ambassadeansatte så fort navnene på en av brødrene dukket opp.
– RSF er et slags konglomerat, og de er et familieforetak. Dette er noe alle vet. Og alle vet at Dagolo er familien som styrer, litt som Coreleonefamilien. Hvor mange av disse har sett Gudfaren? Man vet jo at man ikke ansetter et medlem av Corleone-familien, og så sier at man ikke visste at de var en del av mafiaen.
Profesjonelt selskap
Sommeren 2021 gjennomgikk sikkerhetsselskapet det de selv kaller en «profesjonalisering». Uniformene på vaktene ved ambassadene skiftet fra grå til blå, og manageren ble britisk.
Denne manageren slutter etter noen måneder, og har ikke ønsket å kommentere sitt forhold til More/Shield. Samme høst øker spenningen mellom de sivile og de militære medlemmene av Sudans overgangsråd, og i oktober 2021 avsetter hærsjefen Abdul Fattah al-Burhan den sivile statsministeren Abdullah Hamdok, med støtte fra Hemedti. Fra dette tidspunktet styres landet av Burhan og Hemedti.
I januar 2022 dukker navnet Shield opp på fakturaene til den norske ambassaden, samme sommer hører ambassaden rykter om at selskapet har bånd til Dagolo-familien, og altså en av landets to militære overhoder.
Alle vet at Dagolo er familien som styrer, litt som Coreleone-familien. Hvor mange av disse har sett Gudfaren? Man vet jo at man ikke ansetter et medlem av Corleone-familien, og så sier at man ikke visste at de var en del av mafiaen, sier Alex de Waal.
Også den norske ambassaden hørte rykter om forbindelsene.
– Ambassaden fikk sommeren 2022 opplysninger som antydet at Dagalo-familien hadde eierandeler i Shield. Ambassaden hadde ikke opplysninger om hvor stor eierandelen kunne være, opplyser UD til Vårt Land.
Ambassaden gjorde da en ny vurdering av selskapet. De antok at alle de andre sikkerhetsselskapene som var aktuelle også hadde forbindelser til RSF, som var en del av det offisielle sikkerhetsapparatet i Sudan på det tidspunktet, eller var tilknyttet hæren, Sudan Armed Forces (SAF). Derfor valgte de å gå videre med Dagolo-selskapet, grunnet deres profesjonalitet.
Den siste utbetalingen fra Den norske ambassaden til Shield er fra april i år. Den 15. april nådde rivaliseringen mellom Sudans to sterke menn sitt klimaks, og Khartoum våknet opp til lyden av tunge kamper. En uke senere ble de siste tre norske ambassadeansatte evakuert. Ifølge UD ble sikkerhetsvaktene fra Shield på sin post, og gjorde jobben sin uavhengig av hvilke bånd sjefene deres måtte ha til den ene krigførende parten.
– Frem til evakueringen observerte aldri ambassaden noe samarbeid mellom Shield og RSF. Vaktene ble på sin post etter krigens utbrudd og gikk i dekning i residensen da området ble angrepet av RSF. Vaktselskapet oppgir også at deres ansatte ble arrestert av RSF da de forsøkte å kartlegge ødeleggelsene i ambassaden og residensen i etterkant av evakueringen, sier UD.
Flere organisasjoner brukte Shield
Ambassadene er ikke de eneste som har benyttet seg av Shield i Khartoum. Også flere organisasjoner har brukt vakttjenesten. En av disse er Redd Barna, som fortsatt er til stede på bakken i et land som nå er i ferd med å utvikle seg til en humanitær krise. Redd Barna ble klar over vaktselskapets bånd til RSF-militsen under Vårt Lands arbeid med denne saken, og har nå tatt grep for å avslutte sin kontrakt med selskapet.
– Redd Barna er en uavhengig, humanitær organisasjon som jobber for å fylle barn, og deres familiers behov i noen av de mest komplekse situasjonene i verden. Det at vi ikke tar side er avgjørende for å kunne yte humanitær hjelp hvor enn vi jobber, sier en pressetalsperson ved Redd Barnas kontor i Khartoum, og legger til.
– Vi har ingen grunn til å tro at humanitære midler vi har brukt i Sudan, har endt i hendene på væpna grupper.
Ved utgangen av september er det kun en av de vestlige ambassadene som fortsatt lar Shield passe på deres forlatte bygninger, og det er den svenske ambassaden i Khartoum.
Anne-Theresa Bachmann, Or Goldenberg, Johan Persson, Anina Ritscher, Anna Roxwall, Fabrian Urech og Giacomo Zandonini har bidratt til denne saken. Saken ble publisert av Vårt Land 1.10.2023
