i store dler av 2012 ble det ikke pumpet opp olje ved disse feltene i Unity nord i Sør-Sudan. Inntektene uteble og maktkampen i Juba spisset seg til.

-Når du setter leoparden til å gjete..

Det begynte som spredte skuddsalver, noen serier, så svarild. I løpet av minutter ble skytingen mer vedvarende, så kom et opphold. I restauranten nede ved Nilen gikk middagsgjestene tilbake til pasta og fish and chips, noen tørste karer fra FN grep på ny etter fredagspilsen. Så brøt helvete løs i Juba. Kampene i Sør-Sudans hovedstad i juli i år markerte nok en tilbakevending til krig, i et område der det har vært av og på med konflikt siden 1956. I bortimot tjue av disse årene har tidligere utviklingsminister, nå generalsekretær i KrF Hilde Frafjord Johnson vært involvert i samtaler og forhandlinger med de skiftende partene i konfliktene.

Sivilbefolkning søker tilflukt hos FN kvelden 8. april etter at kamper brøt ut i Juba

Tre timer i Juba

Fredag 8. juli 2016, klokka 1600

Militærpoliti og soldater fra den offisielle hæren, SPLA, står i en rundkjøring i Juba og sjekker registreringsnumre, vognkort og førerkort på alle tohjulinger. Er de ikke tilfreds, lemper de motorsyklene opp på lastebilen de har med til formålet. Førere og eiere av de såkalte bodaboda, motorsykkeldrosjene, kan bare måpende betrakte at levebrødet forsvinner i militær arrest. Dette er ikke dagen for å krangle.

Folk holdt seg innendørs i Juba fredag kveld. Her venter vi på at  president Salva Kiir skal komme med en uttalelse

Ingen grunn til å feire

Feiringen av uavhengighetsdagen var allerede avlyst av økonomiske årsaker da kamper brøt ut i Juba fredag ettermiddag

Litt over fem lokal tid, mens President Salva Kiir og hans visepresident Riek Machar holdt en felles presskonferanse, skal det ha brutt ut kamper mellom styrker lojale til førstnevnte og tropper som tilhører sistnevnte. Kampene, som fortsatte rundt en times tid, skal ha etterlatt seg mange døde på begge sider. Tallene varierer fra fem til 150, alle medlemmer av henholdsvis regjeringshæren og visepresidentens egne tropper.  Sør-Sudans to sterke menn tilbrakte kvelden sammen før visepresident Machar ble eskortert tilbake til sine egne. At Kiir og Machar opptrådte samlet og at ingen av dem tilsynelatende hadde noen befatning med det som foregikk utenfor rommet de oppholdt seg i, ses på som et godt tegn i Juba, hvor alle frykter en gjentagelse av krigsutbruddet i 2013.  Det var kamper mellom styrker lojale til de to i presidentskapet som utløste borgerkrigen i desember 2013 en krig som kostet mer enn 50.000 mennesker livet og tvang nærmere to millioner på flukt. En fredsavtale ble inngått i august 2015, men først i april i år våget den gjeninnsatte visepresidenten Machar seg tilbake til Juba.

Aisha Yesufu og de andre ildsjelene i #bringbakourgirls-kampanjen i Abuja skal ha mye av æren for at vi har hørt om Boko Harams bortføring av 276 jenter fra Chibok. Etter to år demonstrerer de fortsatt. Her fra en markering i august 2014

Hvor er jentene nå?

Natt til 15 april 2014 ble bortimot 300 jenter bortført fra en internatskole i Chibok, nordøst i Nigeria. Men hvor er jentene nå? Det var en bortføring som rystet Nigeria, og så verden. Minst 276 unge jenter ble vekket midt på natten, og så tvunget opp på lastebiler. Ifølge noen av jentene som klarte å rømme ble de så kjørt i kolonne bort fra Chibok og mot Sambisaskogen, hvor islamistgruppen Boko Haram har sine baser.

Nigerias barnehekser – hva du trenger å vite

Historien om vesle Hope som reddes av en dansk kvinne er rystende, men måten den blir gjenfortalt er med å befeste noen stereotypier vi har om Nigeria som land, og Afrika som kontinent. Her er litt kontekst

At barn anklaget for hekseri har ikke vært vanlig. Troen på at det finnes hekser derimot har det.  Det siste tiåret har det dukket opp flere historier fra land, som Nigeria, Kamerun, Kongo-Kinshasa, Angola og Tanzania hvor spesielt barn blir anklaget. Mange av disse historiene kan knyttes til lokale karismatiske kirker og deres praksis. Alt i 2007 besøkte The Guardian området vesle Hope er fra,  her kommer det tydelig fram hvordan raskt voksende evangeliske kirkesamfunn tjener penger på å anklage barn for hekseri.

Burundi – hva skjer?

Det blir ingen observatørstyrke i Burundi, besluttet den Afrikanske Union i helga, etter at burundiske myndigheter gjorde det klart at en AU-styrke ville anses for å være en invasjon. Debatten kom etter at en granskningskommisjon nedsatt av unionen leverte en rapport om den politiske situasjonen før jul, hvor det ble konkludert med at det er grunn til stor bekymring for situasjonen i det lille sentralafrikanske landet

Hva har skjedd? Da president Pierre Nkunziza i april 2015 erklærte at han var klar for en tredje periode., førte det til protester i hovedstaden Bujumbura. Nkurunziza, hutu og tidligere geriljaleder, har vært en populær president. Men de siste årene har han stadig oftere blitt anklaget for å konsolidere makt på bekostning av et skjørt demokratisk system. På tross av protestene ble valget gjennomført og presidenten gjenvalgt i juli i fjor.

Skolebarn i Kano. I løpet av 2014 ble flere hundre skolebarn, både jenter og gutter kidnappet av Boko Haram

Farligere enn noengang

Nyttårsaften erklærte Nigerias nye president, Muhammedu Buhari, at krigen mot Boko Haram var vunnet. Men verken i Nigeria eller i nabolandene er det mye som tyder på det. 13. januar markerte gruppen nytt år med å angripe en moské i Kamerun, der en eller to selvmordsbombere tok med seg minst 12 andre i døden.  Fortsettelsen kan bli svært blodig.

Redemption Hospital Monrovia, inkubatoren for utbruddet i den liberiske hovedstaden i juni 2014

Sen respons ga mange døde

14. juni 2014 ble en kvinnelig sykepleier i mottaksrommet på Redemption hospital dårlig med feber. Den 25 år gamle legeassistenten Korlia Bonarwolo var blant dem som tok seg av kollegaen, uvitende om at ebola-viruset var på full fart til å spre seg på sykehuset. – Dette var helt i begynnelsen av epidemien. Vi visste ikke at det var ebola, men trodde det var tyfoid eller malaria, og hadde ikke noe beskyttelsesutstyr.

Finda Fallah overlevde ebola, og jobber idag med å rekruttere andre overlevende til et forskningsprosjekt om sykdommen

Krise i ebolaens tid

August 2014, 29 år gamle Finda Fallahs familie er syke. I den lille leiligheten i slumbyen West Point i Liberias hovedstad Monrovia, ligger svigermoren døende. Og søsteren, og svogeren. Deretter blir mannen syk, barna, søsterens barn. På dette tidspunktet blir Finda og familien, mens familiemedlemmer dør en etter en, fraktet til en skole i den overfylte slummen.

Jernbanelinjen Benguela-Luau er blant infrastrukturprosjektene som har blitt betalt med olje. Men på tross av de svært synlige investeringene i infrastruktur, ser ikke angolanere flest mye til oljerikdommen

Ut på oljeeventyr

I november spurte Venstre-leder Trine Skei Grande oljeminister Tord Lien om Statoils virksomhet i det svært korrupte Angola, svaret fra ministeren blir man ikke særlig klokere av. Spørsmålet fra Venstre-lederen var hvordan statsråden sikrer at Statoils aktivitet i Angola skjer uten at man bidrar til korrupsjonsulturen i landet. Balgrunnen er selvsagt at Angola er vertskap for den største operasjonen Statoil har, utenfor norsk sokkel. Selskapet har videre fungert som et lokomotiv for andre norske selskap i landet, de fleste av dem tilknyttet oljevirksomheten. Dette har nå gjort Angola til den viktigste handelspartneren Norge har i Afrika.