FATTIGHJELP: Rissekker, olje og andre matvarer fordeles i hauger på gulvet før Frelsesarmeen i Durban deler det ut til migranter i landet. (Foto: Maren Sæbø)
Det står ingen kø utenfor Frelsesarmeen i Berea i Durban. En kø vil tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. På innsiden legges matvarer som ris, pasta, sukker og andre tørrvarer i hauger på gulvet, på en liste har Stella Sangwene navnene over de som skal få. Når de har oversikten over hvor mye mat som skal deles ut, starter telefonrunden.
– Dette er første gang vi deler ut mat siden opptøyene i fjor, vi har fått inn så få donasjoner etter at lagrene for matvarer ble brent ned av mobben, forteller major Themba Hadebe.
Mathaugene skal deles ut lokalt, til sårbare familier, og særlig de som ikke kan få støtte på annet vis, som migranter og flyktninger i området. I likhet med lagerbygninger har de blitt angrepet under den sosiale uroen som de siste årene har herjet byen, og provinsen KwaZulu-Natal.
– Migranter er ikke prioritert når det er delt ut annen covid-19-støtte. Vi hadde folk som trengte hjelp før pandemien også, men nå er det mange flere, sier Hadebe.
MATUTDELER: Major og pastor Themba Hadebe fra Frelsesarmeen er ansvarlig for å dele ut mat til migranter i Durban, Sør-Afrika. (Maren Sæbø)
Kriseøkonomi
Nylig kom en rapport fra Verdensbanken som slår fast at Sør-Afrika er verdens mest ulike samfunn. Landet har ikke klart å tette gapet mellom fattig og rik etter apartheid, det har tvert imot økt, helt fram til pandemien rammet for to år siden.
Da var allerede landet inne i en økonomisk krise, en krise som nå har satt dype spor i landets største havneby, ved Det indiske hav. Durban var nemlig også episenteret for de mest alvorlige opptøyene siden Nelson Mandela ble president i 1994.
I åtte dager i juli i fjor var byen en krigssone, etter at påtalemyndigheten hadde gått til pågripelse av tidligere president Jacob Zuma. Men de sosiale spenningene var der alt før. Alt i november 2020 dukket en gruppe som påstod de var veteraner fra ANCs kamp mot apartheid opp på det tradisjonelle markedet i sentrum av Durban.
Tvunget bort
– Det var begynnelsen på operasjon Dudula, de påstår de skal få gatesalget inn i ordnede former, men det de gjør er å ødelegge det. De påstår at de gjør det for at fattige sørafrikanere skal få en mulighet til inntekt, men de angriper oss jo, sier Nomvula Maneli.
Maneli er en av gateselgerne som har blitt tvunget vekk fra sin egen bod, selv om hun er født og oppvokst i KwaZulu-Natal og har det dominerende språket der, isizulu, som morsmål.
– De påstår jeg er en slags front for utlendinger, at jeg selger varer for nigerianere og kongolesere. Dessuten er søsteren min gift med en nigerianer, og barna bor hos meg. De er født her, og de er sørafrikanere, men de som tok boden min påstår at jeg huser utlendinger.
Etter at Maneli og andre gateselgere ble fratatt bodene sine i 2020 har de ikke hatt inntekt. På gata tør de ikke være, men Frelsesarmeen har gitt dem lokaler slik at de kan startet en liten bedrift som selger peanøtter. Sammen med kongoleserne Kaj-Mujinga Maguy, Jolie Kayembe, Nabintu Bashige og datteren Snetheba, bruker Maneli nå formiddagen på å foredle og pakke peanøtter for salg. Kvinnene venter nå på en maskin som gir dem mulighet til å utvide.
– Vi ønsker å utvide, og tenker å lage peanøttsmør, forklarer Maneli.
Sosial uro
Etter en lang og streng nedstengning grunnet covid-19 nådde arbeidsledighetstallene 34 prosent i fjor. Arbeidsløsheten blant ungdom var i juni på hele 64 prosent.
Da Zuma ble arrestert for i juli, innledet trailersjåfører i KwaZulu-Natal blokade av veien til Durban, snart ble butikker og kjøpesentre i regionen utsatt for plyndring. Det etterforskes nå hvor koordinert disse aksjonen var, og hvem som eventuelt sto bak. Hos Frelsesarmeen i Berea, et av sentrumsstrøkene der arrene etter opptøyene i juli fortsatt er svært synlig, er kvinnene over peanøtthaugene ikke i tvil.
– Vi visste jo hvem de var, for disse folka hadde jo jakta på oss en stund allerede. De påstår at de gjør dette for vanlige folk, for fattige folk, men det er ikke sant. De angriper oss jo, sier Monile.
SELGER: Nomvula Maneli blir anklaget for å selge varer for utlendinger. (Maren Sæbø)
Angriper gateselgere
Bevegelsen som kaller seg operasjon Dudula, et isizulu-ord for å dytte, har nå spredt seg til andre steder i Sør-Afrika. I begynnelsen av mars gikk de til angrep på gateselgere i Alexandra, en township nord for Johannesburg. Operasjonen har ingen offisielle bånd til lokale politikere, men aktivister hevder ofte at de er veteraner fra ANCs geriljagruppe uMkhonto we Sizwe, som under apartheids siste år ble trent i Sør-Afrikas naboland.
Påstanden er tvilsom blant annet grunnet alderen til de som deltar i kampanjen, men om politikere fra regjeringspartiet ANC ikke er direkte involvert, har de heller ikke klart å ta klar avstand fra mobbens angrep på utlendinger, og andre som står i veien for dem. Særlig gjelder dette i KwaZulu-Natal, der mange lokale ANC-politikere fortsatt støtter Jacob Zuma, og misliker rettsprosessen mot den tidligere presidenten.
– Problemet er at de kan gjøre dette ustraffet, det er ingen som hjelper oss, ikke politiet, ikke rettsvesenet, de bare står og ser på. Disse gruppene er fast bestemt på å destabilisere landet. Noen av politikerne sitter så stille de kan, de tror kanskje at dette vil løse seg selv over tid. Men dette vil koste flere liv, tror Monile
MATHJELP: Nå deler Frelsesarmeen ut mat igjen for første gang etter opptøyene i fjor. (Maren Sæbø)
Denne reportasjen sto for første gang på trykk i Vårt Land 26.3.2022
