Sør-Sudan – ett år etter

Om morgenen 13. juli 2016 rundt klokka åtte hadde vi allerede tilbrakt en time foran den lille skittenhvite bygningen som er avgangshallen til Jubas internasjonale flyplass. Vi sto i kø. Det var kø nummer to, etter en gjeng kinesiske arbeidere. Køen skulle i et fly chartret av flere skandinaviske hjelpeorganisasjoner.

Blod på hendene

Hva skjedde med optimismen og framtidstroen i verdens yngste land? Hvordan kunne jubelscenene i Sør-Sudan i juli 2011 avløses av nok en brutal borgerkrig? (Verdensmagasinet X, mars 2015)
For noen uker siden kunne nyhetsbyrået Reuters fortelle at et rapportutkast fra den Afrikanske Union (AU) holder blant annet Norge ansvarlig for at konflikten i Sør-Sudan brøt ut. Rapporten forteller også om massakrene som innledet den pågående konflikten, og anbefaler at det internasjonale samfunnet, med AU i spissen, setter landet under administrasjon. Den skal også anbefale straffeforfølgelse av de to hovedopponentene i Sør-Sudan, president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar.

Sandstormen

Konflikten som truer med å rive verdens yngste stat i stykker har ikke én, men flere årsaker. Og det dreier seg først og fremst om politikk. 16. desember kom meldingene om at verdens yngste myndighet, den som sitter i Juba i Sør-Sudan, hadde blitt utsatt for ett kuppforsøk. President Salva Kiir, til vanlig kledd i dress og svart hatt (han har flere, en av dem skal være fra Norge) tok talerstolen iført militæruniform og erklærte at uromakerne nå var i forvaring og at man igjen hadde full kontroll over Juba.