25. februar 2016

Nigerias barnehekser – hva du trenger å vite

Print

Historien om vesle Hope som reddes av en dansk kvinne er rystende, men måten den blir gjenfortalt er med å befeste noen stereotypier vi har om Nigeria som land, og Afrika som kontinent. Her er litt kontekst

At barn anklaget for hekseri har ikke vært vanlig. Troen på at det finnes hekser derimot har det.  Det siste tiåret har det dukket opp flere historier fra land, som Nigeria, Kamerun, Kongo-Kinshasa, Angola og Tanzania hvor spesielt barn blir anklaget. Mange av disse historiene kan knyttes til lokale karismatiske kirker og deres praksis. Alt i 2007 besøkte The Guardian området vesle Hope er fra,  her kommer det tydelig fram hvordan raskt voksende evangeliske kirkesamfunn tjener penger på å anklage barn for hekseri.

Etter at de første medierapportene om fenomenet begynte å dukke opp for rundt et tiår siden er det gjort en del analyse og forskning på temaet. Blant annet ved FNs fond for barn, UNICEF. FN-organisasjonen fant at mens det tidligere, altså tradisjonelt, ofte var eldre kvinner som kunne finne seg anklaget for hekseri, ble nå barn alt oftere utsatt for det. Organisasjonen kaller det en slags ”oppfunnet tradisjon” som skyldes en slags ”åndelig usikkerhet”, kort sagt et utslag av nyere åndelig søken i sårbare samfunn. Barna det gjelder tilhører ofte utsatte og fattige familier, eller det kan være barn som regnes som ”unormale” – som er født for tidlig, tvillinger, albino eller med skavanker fra fødselen.  Den ”åndelige usikkerheten” blir ofte utnyttet av nye kirkesamfunn, også UNICEF peker spesielt på Pinsebevegelsen.

Det er spesielt en pastor, eller apostel som hun selv vil kalles, som har vært i søkelyset for å spre budskapet om barnehekser. Det er Helen Ukpabio som i 1999 laget grøsserfilmen ”End of the wicked” om barnehekser. Ukpabio har utnyttet filmmediet, og den nigerianske filmindustrien, Nollywoods sans for mystisk drama til å bygge en stor menighet.  Den kjente ”heksejegeren” har skapt kontrovers også utenfor Nigeria, og er nektet innreises i blant annet Storbritannia

Grøsseren End of the wicked kan du se her:

Ukpabios filmer er svært populære i Nigeria, og i andre land hvor Nollywood-filmer er store. Hennes visjoner av barnehekser har også gjort sitt inntog i industrien som helhet, og barnehekser er nå å se i både såpeoperaer og filmer

Blant de som har reagert sterkt på Ukpabios virke og filmer, og Nollywoods fokus på barnehekser er briten Gary Foxcroft. Foxcroft var med å stifte en av de større organisasjonene som jobber med barns rettigheter i Nigeria, SafeChild Africa. Sammen med en kjent Nollywood-regissør Teco Benson har han laget filmen «The fake prophet» i et forsøk på å slå tilbake troen på barnehekser.

Saken oppdateres

2 thoughts on “Nigerias barnehekser – hva du trenger å vite

  1. Hei, ville bare legge inn denne kommentaren fra Dagbladet. Jeg har ikke skrevet den, men synest den var godt skrevet og beskriver det samme jeg følte da jeg leste «artikkelen» du la i fra deg der » 25. feb 2016, kl. 06:00 »

    Kilde: http://www.dagbladet.no/2016/02/25/kultur/debatt/meninger/kronikk/nodhjelp/43273004/

    Kommentar:
    Kjære vene Maren Sæbø. Og dra rasistkortet her blir for dumt.

    «Ung blond kvinne redder døende mørkt barn fra brutaliteten i sitt eget samfunn. Men det er noe som skurrer».
    Det blir ganske pinlig når du ikke på noe sted i kommentaren klarer å peke på hva som egentlig skurrer. For du finner ikke faktafeil eller bestrider historien om at Anja Ringgren Lovén faktisk har reddet dette, og mange andre barn.

    Du tar et oppgjør med stereotyper ved å bygge hele innlegget ditt på å gjenta en; Ung. Blond. Kvinne. 3 ting vi ikke kan ta seriøst tydeligvis.

    Hvis historien om henne er riktig fremstilt, er Lovén er en gründer som har bygget opp en ideell virksomhet fra bunnen i et fremmed land. Mer enn du selv noengang har oppnådd tipper jeg?

    Det virker som hun er bosatt seg i landet fordi hun er gift med en nigerianer, og har blitt kjent med problemstillingen til disse barna gjennom det. Der vi andre «liker» på facebook, har hun handlet. Selv om hun er ung og blond og kvinne.

    Så surrer du videre før du klarer å innvie leseren din i denne forklaringen:
    – Anklager om hekseri bunner på forestillinger, stereotypier, dels fremmet av en filmindustri med sans for overdrevet drama.

    Så la meg se om jeg forstår deg rett; Nigerianere ser så mye på film at de tror deres egne ungene er hekser..? De klarer altså ikke skille film fra virkelighet? Litt som små barn? Skal si du er god på å bygge ned fordommer ja..

    «Etter at bildene av vesle Hope tok verden, har den danske kvinnen opplevd en voldsom interesse for barnehjemsprosjektet hun driver. Den lille historien virker, pengene strømmer inn. Så får man håpe at hun tar seg råd til å forvalte pengene på en forsvarlig måte».

    Ja vi får håpe det. Selv om det er vanskelig å se for seg at Ung, Blond, Kvinne, skal kunne forvalte penger forsvarlig.

    Heldigvis har vi Ung, Sur, Brunette til å latterliggjøre det.

    (Skrevet av Silje Grytten)

    • Det er altså ikke handlingen som kritiseres av innlegget i Dagbladet, men hvordan VG framstiller den. Det kommer ganske tydelig fram

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *