13. januar 2016

Farligere enn noengang

Print
Skolebarn i Kano. I løpet av 2014 ble flere hundre skolebarn, både jenter og gutter kidnappet av Boko Haram

Maren Sæbø

Skolebarn i Kano. I løpet av 2014 ble flere hundre skolebarn, både jenter og gutter kidnappet av Boko Haram

Nyttårsaften erklærte Nigerias nye president, Muhammedu Buhari, at krigen mot Boko Haram var vunnet. Men verken i Nigeria eller i nabolandene er det mye som tyder på det. 13. januar markerte gruppen nytt år med å angripe en moské i Kamerun, der en eller to selvmordsbombere tok med seg minst 12 andre i døden.  Fortsettelsen kan bli svært blodig.

Mens verdens øyne var rettet mot ISILs brutale okkpupasjon og krigføring i Syria og Irak, fortsatte en annen gruppe å ta liv i Nigeria. Boko Haram, som i snart sju år har terrorisert Nord-Nigeria og de tilstøtende nabolandene Kamerun, Tsjad og Niger, har møtt større motstand etter at nigerianske styrker trappet opp kampen i forkant av presidentvalget i mars i fjor. Men etter ti måneder på retrett, slo gruppen nådeløst tilbake i tre land i desember.

Det hele ble kronet i julehelgen med nye angrep på delstatshovedstaden Maiduguri helt nordøst i Nigeria, og nå altså med et nytt bombeangrep i Kamerun. Det var første gang på måneder de lyktes i å gjennomføre et slikt angrep i Maiduguri, som er hovedsete for nigerianske sikkerhetsstyrker. Angrepet kombinerte to av gruppens taktikker; koordinerte selvmordsbomber og et raid mot sikkerhetsstyrkene med håndvåpen og raketter.

Ifølge det amerikanske Council of Foreign Relations er Boko Haram fortsatt blant verdens mest dødelige terrorgrupper. Siden 2011 har konflikten kostet nærmere 43.000 liv, og drevet minst halvannen million på flukt i Nigeria. De holder fortsatt på områder i tre delstater nordøst i Nigeria. I tillegg har gruppen destabilisert områder i nabolandene Tsjad og Kamerun.

Gjennom de seks årene Boko Haram har ført sin kampanje, har de flere ganger skiftet fokus, strategi og taktikk. Gruppen som nå kalles Boko Haram, ble opprettet i 2002 som en religiøs sekt under lederen Muhammed Yusuf. De første sju årene var gruppen fredelig; en av mange sekter i et område hvor slike grupper har en lang historie. Muhammed Yusufs voksende tilhengerskare av hovedsakelig unge menn, fikk etter hvert sin egen skole og moské i Maiduguri i Borno. En tiltagende spenning mellom sikkerhetsstyrker og Yusufs tilhengere i 2009, endte med at både skolen og moskeen ble stormet og ødelagt. Yusuf og et ukjent antall tilhengere ble drept. Deretter ble det rolig, en stund.

I 2010 slo derimot spredte grupper av Yusufs tilhengere tilbake. I de første årene var målet ofte lokale politikere, politistasjoner og sikkerhetsstyrker. Mot slutten av året tok gruppen imidlertid ansvaret for flere bomber mot en kirke i byen Jos, der mer enn åtti mennesker ble drept. Angrepet førte til hevnangrep mot byens muslimske befolkning. Det kommende året fortsatte gruppen sin bombekampanje, blant annet i hovedstaden Abuja der 23 mennesker, deriblant en norsk kvinne, ble drept da FN-hovedkvarteret ble angrepet i august. Bombekampanjene fortsatt i 2012, men nå supplert av mer konvensjonell krigføring mot sikkerhetsstyrkene. I januar 2012 beleiret gruppen Nigerias nest største by, Kano, i en liten uke, før de trakk seg tilbake igjen.  Offensiven i 2011 og 2012 vitnet om at gruppen nå hadde fått tak på kraftigere våpen enn tidligere, noe som jo ikke var vanskelig i kjølvannet av krigen i Libya.

Krigen i Libya skulle også ha andre følger. Det har ikke vært påvist at Boko Haram har hatt noen særlig bånd til lignende bevegelser andre steder, men da et opprør i Mali brøt ut, skal flere sentrale skikkelser fra Boko Haram ha reist dit. Der kan de ha fått opplæring i mer konvensjonell krigføring, og ikke minst ett nytt nettverk. I 2013 forandrer i alle fall bevegelsens taktikk seg: De begynner å angripe landsbyer og skoler i nordøstre del av Nigeria. Kidnappingen av mer enn 200 jenter fra en internatskole i Chibok i april 2014 var bare én av en rekke slike aksjoner i 2013 og 2014. Både unge gutter, jenter og kvinner ble kidnappet og brakt til områder som nå var under gruppens kontroll.  Noen av disse kan ha blitt brukt som selvmordsbombere, i løpet av 2014 ble flere tenåringsjenter stoppet med bombebelter i Nord-Nigeria. Samtidig lyktes det Boko Haram å ta kontroll på et større område i delstatene Borno, Yobe og Adamawa.

Slik var situasjonen da Nigeria i fjor gikk til valg. Valget ble utsatt flere ganger på grunn av sikkerhetssituasjonen i nord. Da det først ble gjennomført, vant utfordrer Muhammedu Buhari over daværende president Goodluck Jonathan, som har måttet tåle hard kritikk for å ikke få bukt med Boko Haram. Buhari erklærte snarlig at kampen mot Boko Haram var prioritert, og ga sine egne styrker frist til 31. desember med å få has på bevegelsen. Med Buhari ved roret har også sikkerhetsstyrkene lyktes i å frigjøre mange av områdene Boko Haram har kontrollert. Samtidig har det blitt avdekket omfattende korrupsjon innad i sikkerhetsapparatet, helt opp til tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Sambo Dasuki.

Men Boko Haram har altså endret strategi og taktikk flere ganger tidligere. Mye tyder på at de gjør det også nå. Juleangrepene i Maiduguri og selvmordsaksjonen mot en moské i Kamerun 13. januar, viser at gruppen fortsatt har betydelig slagkraft, på tross av at de har mistet territorium.

 

One thought on “Farligere enn noengang

  1. Pingback: Hvor er jentene nå? | Bundu

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *