Konfliktene i Sudan skaper mange flyktninger. her flyktninger fra Sør-Kordfan i Sør Sudans Unity State i 2012

Omstridt grensekontroll

Forholdet til Sudan, og president Omar Al-Bashir, som er ettersøkt av den Internasjonale straffedomstolen (ICC) for grove brudd på menneskerettighetene , er i ferd med å normaliseres.  Det siste halvannet året har Sudan blitt en viktig brikke i EUs arbeid for å stoppe flyktninger fra Afrika. 13. januar varslet den utgående administrasjonen til Barack Obama at USA nå vil løfte sanksjonene lagt på regimet. Norge følger EUs eksempel. I løpet av 2016 er vår spesialutsending i utlendingssaker fra ambassaden i Kairo i Egypt, flyttet til Khartoum i Sudan, hvor den såkalte Khartoum-prosessen følges tett.  Khartoum-prosessen ble etablert i 2014 og er et samarbeid mellom EU og Den afrikanske union (AU) om å stoppe menneskehandel og menneskesmugling fra Afrikas Horn.

Bakary Dabo frykter massedrap om mangeårige diktator Yahya Jammeh ikke trer til side

Frykter massemord

Gambia er inne i en skjebneuke, tidligere visepresident Bakary Dabo frykter hæren i landet vil ta det ut over sivile. Det lille landet Gambia på vestkysten av Afrika har knapt to millioner mennesker men er akkurat nå gjenstand for stor diplomatisk aktivitet fra hele regionen etter at diktator Yahya Jammeh har nektet å godta resultatet av et valg han tapte.  I hovedstaden Banjul er det svært spent, og de som kan flykter. -Det er exodus, sier tidligere visepresident Bakary Dabo med henvisning til den bibelske utvandringen fra Egypt. -Det er lange fergekøer for å komme seg over til Senegal. Folk har pakket sakene sine i Banjul, de har tatt forholdsregler, fortsetter han.

Sivilbefolkning søker tilflukt hos FN kvelden 8. april etter at kamper brøt ut i Juba

Tre timer i Juba

Fredag 8. juli 2016, klokka 1600

Militærpoliti og soldater fra den offisielle hæren, SPLA, står i en rundkjøring i Juba og sjekker registreringsnumre, vognkort og førerkort på alle tohjulinger. Er de ikke tilfreds, lemper de motorsyklene opp på lastebilen de har med til formålet. Førere og eiere av de såkalte bodaboda, motorsykkeldrosjene, kan bare måpende betrakte at levebrødet forsvinner i militær arrest. Dette er ikke dagen for å krangle.

En slags triumfbue ved Forsvarsmuseet i Luanda. Den skinnende kontorbygningen i det fjerne er kontoret til China Investment Fund (CIF)

Vår ære og vår makt

Forholdet mellom Norge og Angola har gått fra solidarisk humanitært arbeid til samarbeid om oljeutvinning. Det siste trekker veksler på det første. Om du spør den jevne angolaner, har hun nok ikke hørt om Norge, men for de urbane luandinerne, innbyggerne i hovedstaden Luanda, er ordet Noruega knyttet til tørrfisk. Som Brasil har Angola adoptert den portugisiske tradisjonen med å spise bacalao som festmat. Og som i Portugal finnes det et utall måter å tilberede fisken på, men den bør altså være norsk.

Høye oljepriser siden 2003 har ført til en byggeboom i Angolas hovedsatd Luanda, mye av byggearbeidet har nå stoppet opp som følge av fallende oljepris

Frykt og uro i Luanda

Fengslingen av unge aktivister i Luanda nylig, viser hvor nervøse regimet er, mener Angolas mest profilerte journalist. Bak spøker en vedvarende lav oljepris

I slutten av juni ble 13 unge menn arrestert i Luandas forsteder. De deltok i en studiesirkel hvor man diskuterte Gene Sharps bok From dictatorship to democracy. Boka handler om strategier når man utfordrer et autoritært regime, med ikkevoldelige midler, og har vært regnet som en inspirasjon for opprøret i Tunisia og Egypt i 2011. Sharps insistering på ikkevold har ikke gjort inntrykk på anklagemyndighetene i Luanda, som har holdt de tretten, og to til som ble hentet inn like etterpå, på mistanke om forberedelse til statskupp.