Hun trakk i høye hæler i FNs generalforsamling for å kunne sparke skikkelig. Nå ser Nikki Haley ut til å være lei av slagsmålene.

«Jeg går i høye hæler, det er ikke et uttrykk for min sans for mote: men fordi at om jeg ser noe som er galt, så skal jeg kunne sparke, hver gang» sa Donald Trumps nyutnevnte FN-ambassadør Nikki Haley da hun tiltrådte sin post i begynnelsen av 2017. Haleys oppgave var alt definert av president Donald Trump som en som skulle røske tak i og rydde opp i verdensorganisasjonen han og hans administrasjon hadde lite til overs for. I kommentarartikler fra Washington til Jerusalem fikk den tidligere guvernøren for Sør-Carolina raskt derfor betegnelsen «sheriffen».

I Trump-administrasjonens øyne var FN en forvokst og lite effektiv organisasjon som ikke maktet å straffe de slemme, men som ofte gikk etter USAs allierte. Spesielt problematisk var FNs forhold til Israel, mente Washington.

Et gjentakende irritasjonsmoment for Trump-administrasjonen har vært sammensetningen av FNs Menneskerettighetsråd. Rådet, som har eksistert siden 2006, består av medlemmer fra 48 land. Medlemmene velges for tre år, og i løpet av en fireårsperiode skal alle land «revideres» rundt overholdelsen av menneskerettighetene. Rådet er FNs øverste organ for menneskerettigheter og er direkte underlagt FNs generalforsamling.

Ordkrigen om FNs menneskerettighetsråd er opphetet. I juni trakk USA seg fra rådet etter lengre tids misnøye med det avtroppende ambassadør Haley kaller «bias», altså fordommer, mot Israel. Samtidig som Israel får resolusjoner mot seg, slipper andre unna, flere av dem tilsynelatende fordi de selv sitter i rådet, slik som Venezuela. Deler av denne kritikken mot rådet er berettiget, men de aller fleste land velger å fortsette, for ikke å svekke menneskerettsarbeidet i FN ytterligere. Island valgte å ta det ledige setet da USA forsvant.

Et annet av FNs organer USA har sendt sheriff Haley etter, er FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA. UNRWA har ansvaret for rundt fem millioner palestinske flyktninger, hovedsakelig i de okkuperte områdene, Libanon, Syria og Jordan. Tidlig i 2018 gjennomførte USA kutt i sitt bidrag. 1. september varslet så USA at de nå kutter resten av støtten. For palestinske flyktninger, deriblant de som er stengt inne i Gaza eller fanget i den syriske konflikten, betyr dette at undervisning kan stoppe opp og at allerede svært begrenset medisinsk hjelp forsvinner.

På tross av framtoningen var ikke Nikki Haley noen forkjemper for globale kvinnerettigheter. To dager før Haley ble godkjent som FN-ambassadør av Kongressen i USA gjeninnførte Trump-administrasjonen den såkalte «munnkurv-regelen» (Global Gag Rule). Munnkurv-regelen ble først innført av Ronald Reagan i 1984, og fratar alle organisasjoner som kan oppfattes å fremme abort pengestøtte. I tråd med dette ble det gjennomført kutt til FN-organ som jobbet med mødrehelse og reproduktive rettigheter. Allerede i april 2017 kom det første kuttet, i bevillingen til FNs befolkningsfond, UNPF. Haley uttalte at hun ikke ville kjempe mot slike kutt. Selv er hun en sterk motstander av abort.

Det er ikke bare Trump-administrasjonen og FN-ambassadør Haley som har vært kritisk til FN de siste årene. Også andre land viser åpen forakt for FN og dets grunndokument, Menneskerettighetserklæringen. Det gjelder blant annet flere av medlemmene i det mektige Sikkerhetsrådet og avgåtte medlemmer i Menneskerettighetsrådet, som Russland og Kina – to land Haley også har brukt en del krutt mot. Men USA er FN-forsamlingens vertsland, og største donor. Flere av FNs operasjoner og organisasjoner er allerede sulteforet, og kutt utført av Trump-administrasjonen må nå fylles opp av andre store donorer, som Storbritannia, Tyskland og Japan.

Den hissige tonen fra Det hvite hus, og for så vidt også fra et knippe andre presidentpalass rundt om, undergraver FNs kredibilitet ytterligere. I stedet for å gjøre FN bedre i stand til å oppfylle sitt formål, blir det stadig enklere og mer risikofritt å bryte menneskerettighetene, for alle medlemsstatene.

Ved nyttår rir Haley inn i solnedgangen. Hun etterlater seg på ingen måte et FN hvor lov og orden er gjenopprettet. Men barslagsmålet har i det minste en mindre aktiv deltaker.

Print Friendly, PDF & Email